Alexandra Lundström om utfordringene, takknemligheten og troen på ny suksess

Etter en tøff start på håndballivet i Norge har svenske Alexandra Lundström (26) funnet tilbake til både spilleglede og selvtillit. Nå venter en ny sjanse i tysk proffhåndball – men med seg tar hun viktige erfaringer og varme minner fra tiden i Ravens.

– Det ble ikke helt som jeg hadde tenkt meg
Sommerovergangen fra tysk topphåndball til Follo HK Damer var starten på et nytt kapittel for Alexandra Lundström. Men det ble en krevende innledning i norsk håndball – med lite spilletid og følelsen av å stå på siden av det hele.

– Det var såklart en tøff tid i begynnelsen og det ble ikke som jeg hadde tenkt meg. Det er alltid en omstilling å flytte og bytte miljø, og jeg opplever at det tar lengre tid å tilpasse seg enn man tror, sier hun åpent.

Mangel på tillit og spilletid gjorde at både hun og klubben innså at en endring måtte til.

– Verken jeg eller Follo var spesielt fornøyde med hvordan situasjonen var. Derfor var det veldig bra at vi kunne bli enige, og at jeg fikk spille de siste månedene i Ravens.

Fikk ny energi i Ravens
Overgangen til Romerike-klubben Ravens ble en ny start for svensken, som raskt ble en viktig brikke i et lag som kjempet for tilværelsen i Rema 1000-ligaen.

– Jeg ble veldig fint tatt imot av både klubb og lagkamerater, og det gjorde det mye lettere å bytte midt i sesongen. Spesielt jentene, Bente og Stian, og alle i støtteapparatet skal ha stor takk – jeg er veldig glad for å ha blitt kjent med dere.

Tilliten hun fikk fra start ga Lundström en ny giv.

– Det var veldig godt å kjenne på at man var en viktig del av et lag igjen og kunne bidra, både taktisk og på banen. Det er en av hovedgrunnene til at jeg spiller håndball.

Intens avslutning – og viktig bidrag
De tre månedene i Ravens ble preget av et intenst drama i bunnstriden. For Alexandra ble det en lærepenge, men også en personlig opptur.

– Jeg synes «intensivt» er et bra ord. Vi tok steg som lag hele tiden, selv om vi kanskje ikke fikk uttelling i alle kampene. Men det var utrolig godt at vi som gruppe klarte å holde plassen.

Bidraget hennes ble viktig i sesongavslutningen – og det kjenner hun på.

– Det var veldig godt å kunne bidra til at laget beholdt plassen. Det gir en enda mer positiv følelse rundt oppholdet i Ravens.

Tilbake til Tyskland – og nye mål
Etter sesongen går turen tilbake til Tyskland og Bergischer HC som spiller i 2.Bundesliga. Alexandra kjenner godt og har savnet det tyske håndballmiljøet.

– Jeg hadde en veldig fin opplevelse de to sesongene jeg var i tyske SV Union Halle Neustadt. Det er spennende å være i en litt annen kultur enn i Skandinavia – og så er det litt varmere, som er et stort pluss, sier hun med et smil.

Et lengre dialogløp med den tyske klubben har også gjort overgangen trygg og riktig.

– Jeg har hatt god kontakt med Bergischer i mange måneder, og det føles som en perfekt arena for å få tilbake selvtilliten og prestere igjen.

Erfaringer og refleksjoner
Selv om oppholdet i Ravens ble kort, tar hun med seg mye.

– Først blir det tid med nære og kjære for å hvile både kroppen og hodet etter sesongen. Så er det bare å lade opp med en god oppkjøring og gjøre meg klar for Tyskland.

Hun legger ikke skjul på at året i Norge har vært utfordrende, men også lærerikt.

– Det er vanskelig å sette ord på alt nå rett etterpå, men man lærer mye. Det har vært en tøff sesong, men man må tilpasse seg situasjonen og finne glede i det man faktisk kan påvirke.

Takk til fansen – og sammenligning med tidligere ligaer
Lundström ser også noen klare forskjeller i spillestilen mellom de tre landene hun har erfaring fra.

– Norsk og svensk håndball ligner mye mer på hverandre enn på tysk håndball. Her er det mer kollektivt spill og tydeligere taktikk, mens det i Tyskland er litt mer rom for individuell kreativitet. Jeg vil si det er mer fysisk spill i Tyskland – kanskje til og med litt «styggere» til tider, sier hun med glimt i øyet.

Før hun reiser sørover, vil hun også sende en varm hilsen til alle som har støttet henne i Ravens.

– Tusen takk for hvordan dere har heiet og støttet på kampene. Dere er en stor grunn til at vi klarte å beholde plassen. Fortsett akkurat som dere gjør – og hei litt ekstra fra meg neste sesong!